Høstens vakreste hyttetrender

Noen hytter har vært i familien i generasjoner, andre er helt nye, men bygges likevel med håpet om at de en dag skal bli akkurat det samme: et sted der barna tar med sine egne barn. Kanskje er det derfor hytta aldri handler mest om interiør? Den skal romme livet, minnene våre og alle de små øyeblikkene vi håper å få mange flere av.

Den kan være et lite tømmerhus som har gått i arv, med hakk i spisebordet etter utallige runder med kortspill, en gammel lenestol ingen får lov til å kaste og panel som har fått stadig dypere farge gjennom tiår med sol, peisfyring eller høstregn. Eller den kan være splitter ny, tegnet fra grunnen av med store vinduer mot fjellet eller sjøen, bygget med en ambisjon om at også denne en dag skal fylles av flere generasjoner.

Her er fire ulike retninger for hyttelivet akkurat nå, fra det personlige og arvede, via den værbitte fisherman-stilen og naturens dypere farger, til det lyse, blonde treverket.

Når nybygget skal bli et arvestykke

Kanskje er dette den viktigste hyttetendensen av alle. For det bygges mange nye hytter i Norge, og arkitekturen er ofte fantastisk. Men når så mange velger de samme løsningene, brunt panel, sort kjøkken, store vindusflater, beige sofa og sort peis kan selv en vakker hytte føles litt anonym. Hvordan sørger vi for at den nye hytta ikke bare blir fin, men også blir vår?

I stedet for å velge én beis til alle rom kan man la ulike deler av hytta få ulik karakter. Kanskje får gangen en dyp bruntone, kjøkkenet en dempet grønn og soverommet en blå nyanse. Det er den samme bevegelsen vi ser internasjonalt i interiørverdenen, hvor hjem skal se ut som de har blitt til over tid, ikke som om alt ble levert samtidig. Vi vil ha ting med historie, håndverk og spor etter menneskene som har brukt dem.

Hytta trenger ikke være ferdig første gang vi låser opp døren. Tvert imot kan det være nettopp alle tingene som kommer til underveis som gjør at den etter hvert får sin egen identitet, og kanskje er det dette som gjør en hytte til et arvestykke.

Den værbitte hytta

Internasjonale designmedier har pekt på «fisherman»-estetikken en stund. Den beskrives som en stil hentet fra kystlivets råskap og tradisjonelt sjøfolks arbeidsklær, oversatt til rom og interiører som virker jordnære og tradisjonsrike. Dette er en stillferdig form for luksus forankret i slitestyrke og nærhet til naturen. Fargepaletten holder seg til duse blåtoner, drivvedgrått og varme bruntoner, mens rommene fylles av slitesterkt panel, rå lin, kraftig lerret og andre grove materialer.

Den kystinspirerte hytta passer like godt inn på fjellet og i skogen her hjemme. Stikkordet er rett og slett at den er røffere, mørkere og mer værbitt, inspirert av fiskere, jegere og livet tett på naturkreftene. Internasjonalt har «fisherman»-estetikken blitt en motvekt til den pene og litt pyntede coastal-stilen.

Se for deg en strikket flettegenser slengt over en gammel skinnstol, mørke keramikkopper med rykende svart kaffe på kjøkkenet og et mørkt panel som nesten ser ut til å ha vært der bestandig. Her skal ingenting være for finslig eller perfekt, det er nettopp merkene, strukturen og patinaen som gjør uttrykket interessant.

Fargene henter vi fra naturen rundt oss: bark, jord, mose, skog og vann. Dype bruntoner får selskap av skoggrønt, blågrønt og dempede blåtoner, og beisen blir nesten like viktig som tekstilene når stemningen skal settes. En mørk brun vegg kan gi en moderne hytte en helt annen tyngde, mens en dyp grønn eller blå tone kan gjøre et lite soverom eller en peiskrok lunere. Dette er en retning der beisen gjør mye av jobben alene, et strøk i en dyp, matt tone kan gi et nybygd rom den samme roen som et gammelt fiskebruk har fått gjennom femti år.

Når skogen flytter inn

I mange år har «naturlig» vært synonymt med brunt, beige, sort og grått på hytta. Men naturen rundt oss har jo aldri vært bare beige. Den er grønn, blå, gyllen, rødbrun og plomme også.

Det er denne bredere naturpaletten som nå finner veien inn i hyttene. Oliven, mose og skoggrønt føles som en naturlig videreføring av treverket, mens dempet blå, blågrønn og grått gir en kjøligere kontrast og dybde uten at uttrykket mister forbindelsen til naturen.

Det fine er at fargene ikke trenger å ta over hele hytta. Tvert imot kan én farget vegg være nok til å endre følelsen i et helt rom.

Det lyse hyttelivet

Hytta trenger absolutt ikke å bli mørkere for å føles personlig og varm. Noen ganger er det nettopp lyset, treverket og de naturlige materialene som skaper den sterkeste følelsen av å komme hjem.

Den lyse, nordiske hytta har vært med oss lenge, og den er på ingen måte på vei ut. Men også her har noe endret seg. Etter mange år hvor vi har forsøkt å dempe det gule i furua mest mulig, og skjellsordet «furuhelvete» har vært mye benyttet, begynner vi igjen å sette pris på treverkets varme, gyllenbrune toner. Den nye blonde hytta handler derfor ikke nødvendigvis om å gjøre furua eller treverket så hvit som mulig.

Lyst, hvitpigmentert panel er fortsatt en sterk favoritt, men vi ser det gjerne kombinert med treverk som har mer dybde og karakter. En svak hvitpigmentering kan dempe gulheten uten å skjule for mye, mens en naturlig og mer transparent behandling lar furua utvikle sin egen varme.

Fellesnevneren er lyset, og følelsen av å komme inn fra vær og vind til et rom som er varmt, rolig og lett å leve i.

Uansett hvilken av de fire retningene som treffer deg; hytta med sjel, fisherman-estetikken, naturens dypere toner eller det lyse og blonde, starter alle samme sted: med beisen på veggen. Det er gjerne det første valget du tar når du skal sette ditt preg på hytta, og ofte det som betyr mest. Sjekk vårt fargekart, ta med deg en prøve hjem, og se hvordan lyset i akkurat ditt rom forandrer den.

Den viktigste hyttetrenden er alltid den samme. Hytta skal være personlig, den skal tåle livet, og aller helst skal den være så fin å være i at vi håper neste generasjon aldri vil kvitte seg med den.